Vårt lille søppelprosjekt del 1

Vårt litte søppelprosjekt del 1

Som jeg nevnte i et tidligere innlegg om allemannsretten eller allemannsplikten, finner man mye søppel, plast og spesielt sigarettsneiper i de bynære naturområdene, Dette gjelder spesielt naturkorridorene som leder til større friluftsområder. Jeg kom også med en påstand om at forsøplingen starter der turgåere slutter å hilse. Dette har jeg og min samboer bestemt oss for å utforske nærmere og startet i dag på vårt forsøplingsprosjekt. 

Prosjektet går ut på å kartlegge mengden søppel i tre forskjellige strekninger i en naturkorridor som vi ofte bruker i hverdagsfriluftslivet. Hver etappe er på ca 1 km og har forskjellig grad av avstand til "bymiljøet". Vi plukker søppel i tre etapper, og en måned senere gjennomfører vi samme plukkerunden. På denne måten kan vi se hvor mye det blir forsøplet i løpet av en måned. Vi har en teori om at det er lettere å kaste fra seg søppel dersom det ligger søppel der fra før. Derfor blir det spennende å se om forsøplingen stagnerer. Vi kan så føre en månedlig statistikk over søppelfunnene og se om det skjer noen endringer.

Den første etappen startet ved den lille brua i Kalbakkveien og opp til T-banelinja ved Grorud stasjon. Turveien er en godt utarbeidet grusvei som går langs Alnaelva, gjennom Grorudparken og opp til Grorud T-bane.

Vi bestemte oss for å starte ved T-banelinja og plukke oss nedover til Kalbakkveien.

Vi oppdaget ganske fort at vi kom til å finne en del sigarettsneiper, og bestemte oss for å telle hvor mange sneiper vi plukket.

Vi fant også også fort ut at konsentrasjon av sneiper var betraktelig større rundt benker enn ellers. Totalt fant vi 821 sigarettfiltere i løpet av den kilometers lange etappen. Disse små filterene er små og kan virke ubetydelige, men de utgjør et stort problem. Forskere regner med at ca 4,5 milliarder filtre ender opp i det fri ( http://naturpress.no/2018/04/18/2den-besvaerlige-sneipen/ ). 

I hvert filter er det rundt 10 000 mikrotråder med rayonplast som skal fange opp tjære, nikotin, tungmetaller og andre kreftfremkallende midler. Etter hvert som plastikken blir våt og brytes ned til mikroplast, frigjøres disse giftstoffene.  Med andre ord er et brukt sigarettfilter giftig avfall og burde håndteres deretter. 
På samme nettside refereres det også til en undersøkelse av virkningene disse giftstoffene har på børstemark som man finner på stranden. En giftmengde tilsvarende 60 ganger lavere konsentrasjon enn hva man finner i urban avrenning, gjorde børstemarken til en tregere graver, den mistet 30 % av kroppsvekten og skadet DNA`et hos halvparten av individene. Et annet eksempel artikkelen gav var om du legger ett par brukte sigarettfilter i en gullfiskbolle i 96 timer vil det sannsynligvis ta livet av gullfisken i løpet av en uke. I tillegg kommer problemet med mikroplasten på toppen av dette. Forskning tilsier at de ca 20 mikrometer tynne ryanofibrene dekker rundt to milliarder km av havbunnen. 

To fulle poser med papir, sneiper, snusposer, plastikk og annet avfall var resultatet av turen.

Opplevelsen av denne søppelturen var svært merkelig. Siden det ble gjort på en lørdags formiddag møtte vi på en del mennesker. 90 % av de som gikk forbi oss, senket stemmen, og så en annen vei. Tre av de vi møtte på stoppet opp, gav oss to tomler opp og slo av en hyggelig prat. Det er mulig at jeg var alt for selvbevisst i starten, men jeg følte at alle som gikk forbi gav meg rare blikk. Jeg gikk tross alt og plukket søppel i velferdsstaten Norge, som i bunn og grunn skal fikse alle problemene våre. Men etter hvert snudde tankegangen min. Jeg gjorde tross alt noe positivt for naturen, andre turgåere og meg selv. Kanskje vil denne innsatsen inspirere andre til å gjøre det samme, eller minne folk på om å kaste søppla si i søppelkassene (det var ca en søppelkasse pr 250. meter). I tillegg ble dette en god treningsøkt. Skal man plukke 821 sneiper og diverse annet søppel er det lurt bøye knærne i stedet for ryggen. Det ble mange utfall og knebøy som førte til slitne ben etter endt plukkeøkt. 

1660 gram i pose nummer 1

 

1365 gram i pose nummer 2

Totalt plukket vi 3 kg plast papir og annet søppel, samt 821 sigarettsneiper. 

Etappe nummer to gikk fra Grorud T-bane 1,2 km opp.

Her fant vi 39 sneiper og fire handfuller med søppel som ikke lot seg veie.

Etappe nummer tre gikk fra Ammerud og til Breidsjøen

 Ved etappe nummer tre fant vi 13 sneiper og en god handfull søppel som ikke gav utslag på vekta.

Det er en stor forskjell i mengde forsøpling på disse tre etappene, og det er mange variabler som spiller inn på dette. Den hyppigst besøkte etappen er nok etappe 1 som både er turvei og friareal for opphold. I stor grad finner man sigarettsneiper der hvor det er tilrettelagte sitteplasser og denne etappen har mange sitteplasser. Det er dermed naturlig at det blir større "slitasje" på de mest besøkte områdene til tross for at det var en søppelbøtte pr. 250 meter ca. Det er dermed vanskelig å konkludere med om forskjellen i mengde forsøpling skyldes variasjon i antall "brukere", eller en forsøplingsbevissthet som blir sterkere jo lengre unna bymiljøet man er.

Til slutt vil jeg anbefale alle å ta seg en plukketur i sitt nærområde. Om man gjør det en gang, ukentlig eller månedlig vil det utgjøre en forskjell. Det kan føles ubehagelig i starten, men man kommer fort over det.