Sol, sommer og bading

 Sol, sommer, bading og allemannsretten ved Steinbruvann

I år ble sommeren tilbragt hjemme i rekordvarme Oslo, nærmere bestemt Grorudalen. Bading ble en nødvendighet da det til tider var 40-50 grader på balkongen. Første tur ble lagt til Hovedøya, sekken ble pakket med mat, vann, pledd, håndklær, solkrem og alt man trenger. Etter å ha reist med både T-bane og båt var kroppen klar for avkjøling, men først måtte man finne en plass og ligge. Alt jeg hadde lest om badeferie i Oslo stemte på en prikk. Strendene, svabergene og havet var dekket av badeglade mennesker som nøt ferien. Som uruttinert førstereisgutt var det vanskelig å finne en fin plass å ligge. Hvor lang avstand skal det være til "naboen"? Hvor nært er det greit at man går? Spørsmålene var mange, men til slutt fant jeg en grei plass. I hodet mitt hørtes det ut som om to alen var tilstrekkelig avstand til de ved siden av. For sikkerhets skyld snakket vi litt lavt for å ikke bli uglesett. Turen ble vellykket men jeg kunne ikke la være å tenke på at det var et stort tiltak å komme seg til havet. Kom jeg til å bli et offer for dørstokkmila resten av sommern?

Heldigvis har jeg en løsningsorientert samboer som foreslo at vi skulle prøve ut badevannene i nærmorådet. Nordleningen i meg vegret seg for tanken på å bade i ferskvann i stedet for saltvann, men det var verdt et forsøk. Og for en suksess det var!

Allerede ved parkeringsplassen oppdaget jeg at Badedammen og Steinbruvann var populære badeplasser. Ville dette bli som Hovedøya?

 Heldigvis er Steinbruvann stort, og det er massevis av plass.

Området rundt pumpehuset er populært for barn og voksne som vil hoppe ut i det.

Flytebryggene er også et yndet sted å slå seg ned.

 Da vi hadde funnet oss en fin badeplass oppstod det en kjent konflikt på stranda og ved teltplasser. Noen ungdommer spilte musikk og en dame gikk bort til dem og sa:

Hei! Kan dere skru av musikken! Dette er ikke et diskotek, men en strand hvor folk ønsker fred og ro!

Musikken ble skurdd ned mens damen mumlet: Dagens ungdom altså, skal være musikk over alt!

Skal det være "forbudt" å høre på musikk når man bader? Og har man "rett" til å be andre skru ned musikken fordi man ikke selv liker den? Allemannsrettens hensynsregel sier at man ikke skal være til ulempe for andre, men er ikke "ulempe for andre" en subjektiv vurdering? Hvor mye lyd må man regne med å tåle når man er på en offentlig badeplass? 

Fred og ro er en viktig verdi i den norske friluftslivstradisjon, og svaret på spørsmålene handler nok mer om hvilken type lyd som er gjeldene. Barn som leker og gråter er kjente lyder ved strender, men blir i større grad akseptert som en "naturlig lyd". Musikk derimot er et fremmedelement i naturen og blir i mindre grad akseptert. I stor grad er jeg enig med kvinnen som reagerte på musikken, og merket en helt annen ro da musikken ble dempet. 

Aldri før ha jeg badet så mye som jeg gjorde denne sommeren. Grunnen til dette er nok den korte avstanden, som førte til mange impulsturer. Jeg vil absolutt anbefale et besøk til et av Oslomarkas badevann om man liker å ha litt plass, samt fred og ro.