Min bakgrunn

Dette er meg, helt i starten av min friluftskarriere, hvor stort sett alt handlet om å utforske og lage ting i naturen.

Det eneste jeg trengte var en sag, snekkerveske og en hatt selvfølgelig.

Jeg var nok lite bevisst om at jeg bedrev friluftsliv. Jeg var omringet av skog, hav og fjell, enten jeg var hjemme i den lille bygda hvor jeg vokste opp, eller om jeg var på hytta. For meg var det leken i naturen som fritiden i stor grad handlet om. Jeg bygde hytter av kvister, fant krabber, tangsprell og flyndrer i fjæra, og dro på "ekspedisjoner" med sekk og matpakke. Min far var også svært flink til å ta meg med på fisketurer i elva, hvor vi fisket ørret med bambusstang, mark og dupp. De årlige blåbær og multeturene var også en selvfølge. 

Etter som jeg ble eldre ble turene lengre og vi dro oftere på teltturer. Da jeg var 8 år fikk jeg bli med på rypejakt for første gang, og det fenget meg umiddelbart. Hver søndag fra september stod vi tidlig opp, kjørte opp på fjellet og gikk i flere timer. Det eneste vi så av fugl i løpet av 6 år var to snøugler (som forresten var et fantastisk syn) men rypene uteble. Etter at jeg fylte 14 år tok jeg jegerprøven og fikk delta på opplæringsjakt med egen hagle, og den første rypen ble felt samme høst. Etter dette var det jakt for alle penga. 

Sildvikfjellet ble "mitt fjell" som jeg oppsøkte hver gang jeg hadde mulighet.

Den 6 km lange marsjen for å komme opp på fjellet var verdt det,
når man fikk slike opplevelser.

Jeg fikk meg også en god turkammerat i Gordon setteren Zica

Solo og Gjende med sjokolade var alltid med i sekken.
 Det smakte spesielt godt når jakthellet uteble.

Etter to års studier med statsvitenskap i Tromsø flyttet jeg til Bø i Telemark for å studere det jeg virkelig elsket, natur miljø og friluftsliv. 

 Kyst- seiling var det første emnet jeg startet med. Uten noen forkunnskaper eller erfaring, var første seiltur svært spennende. Vi ble kastet rett ut i det, "finn dere en båt, heis seil og lær dere å seile". Denne erfaringsbaserte læringen var i starten nokså skummel, men ble raskt en stor tilhenger av den. Vi gjennomførte kullseilingsøvelser, regattaer, dro på dagsturer, og ikke minst nattseilingsøvelsen, hvor vi fikk i oppgave å planlegge seilasen hjem til leir. En liten regnefeil med tid/fart/distanse førte til at vi la om kursen litt for seint på innseilingen og vi fikk nærkontakt med en liten holme. Det ble helt stille i båten til vår veileder brøt stillheten og sa med et smil om munnen "Dette var hell i uhell, nå fikke jeg skrapet ruren av båten også, så slipper jeg å gjøre det når jeg tar den opp". Seiling ble min hovedfordypning, og fikk etter endt bachelorgrad to oppdrag som timelærer på introduksjonskurset.

Seiling i de tradisjonelle bruksbåtene var en fantastisk opplevelse
 av historisk kystkultur, og vekket min interesse for båter og t
radisjonelt norsk friluftsliv.

Det var høyt fokus på læring i alle situasjone,r
hvor erfaring og refleksjon var viktige stikkord.

Kyst stilen var upåklagelig

Videre fulgte det emner som skog og fjell, vinterfjell, kano, fjell og bre, klatring, kajakk og vinter- ekspedisjonsstil.

Sikkerheten ble godt ivaretatt, og vi hadde mange redningsøvelser
hvor vi bygde ut taljer for å  "redde" hverandre opp av bresprekker.

Blåisgange var en fantastisk opplevelse

Bilde på toppen er obligatorisk

Noen ganger var skaren så hard at det var like greit å ta skiene på ryggen

En viktig del av friluftslivet i vinterfjellet var orientering,
rutevalg, skredlære og tur etter evne.

Ikke sjeldent var utsikten i kaffepausen fantastisk

Buldring er en fin aktivitet på vinterstid

Men klatringen ut er alltid å foretrekke

Jakt fra kajakk krydret padleturen ekstra

Når kjøkkengropa tar inn overvann, er det på tide å bytte teltplass #brattlæringskurve

Etter endt bachelorgrad startet jeg på mastergraden min om barns møte med natur. Gjennom denne prosessen økte min interesse for det nære og enkle friluftsliv, og spesielt barnas friluftsliv. Det var denne enkle friluftslivsformen i nærmiljøet som gjorde meg interessert i friluftsliv, og jeg mener dette er et viktig satsningsområde for å gi kommende generasjoner et nært og godt forhold til naturen.

Min masteroppgave var en del av et større forskjningsprosjekt i regi av NINA og Dronning Mauds minnehøgskole. Artikkelen ble utgitt i tidskriftet Barn nr. 2 2016

Jeg jobber nå som idrettspedagog i en barnehage i Oslo, hvor jeg benytter meg av det nærnaturen som en pedagogisk arena for nysgjerrighet, oppdagelser, læring, danning og lek. Viktigheten av at barn får utfolde seg fritt i naturen er stor. I store byer kan dørstokkmila for å dra på tur bli stor og jeg opplever hvert år at mange barn ikke er vant til å bevege seg på ujevnt underlag, og faller ofte (asfaltfot-syndrom som jeg kaller det for). Men etter en tilvenningsperiode løper de igjennom skogen som små geitekillinger. 

Fritiden blir ofte tilbrakt i Oslo-marka alene eller sammen med min samboer. Og det er nettopp det denne bloggen skal handle om. Det nære friluftslivet er essensielt for rekruttering, rekreasjon, folkehelse og miljøbevissthet. Derfor vil jeg gjennom denne bloggen forsøke å gi nærnaturen mer oppmerksomhet.

 CFE579EF-852D-460C-9B740CAC2ED60AE8-704DA797-6A2C-46AE-A396599754DAA197